Trollfjordslaget, maleri av svolværkunstneren Gunnar Berg (1863-1893). Foto: Gullik Hasselberg, Galleri Gunnar Berg.
Trollfjordslaget symboliserer motsetningen mellom arbeid og kapital i norsk fiskerinæring. I 1890 var det et ekstremt østlofotfiske, og den smale Trollfjorden, en sidearm til Raftsundet, sto full av skrei. Is hadde hindret småbåtflåten i å fiske der, men fire dampskip brøt opp isen i fjorden.
De sperret av fjordmunningen med not, og småbåtfiskerne fikk beskjed om at de som ville fiske måtte betale en del av fangsten i avgift. Fiskerne reagerte med forbannelse og prøvde å entre dampskipene, men ble møtt med vannstråler. Det ble arrangert massemøter og telegrafert protester til myndighetene. Resultatet ble et forbud mot notredskaper i lofotfisket fra 1893. Det var ikke ny teknologi i seg selv som skapte så sterke motkrefter i Trollfjorden. Kampen sto om kapitalens inntog i fiskerinæringen. Fiskerne følte at deres gamle livsform med stor grad av selveie til båt og bruk var truet. En tilværelse som lønnsarbeidere i kapitalistiske rederier ønsket de ikke. I dag har kapitalen i høy grad gjort sitt inntog i næringen, i form av dyre fartøyer, avansert teknologi av alle slag og ikke minst i form av dyrt ervervede kvoterettigheter. Men fiskereie til båter og redskaper er fortsatt en realitet for mange av næringsutøverne.
